Markedsføring: Medietrender og utvikling i 2024

I en tid der teknologi og medier endrer seg raskere enn noen gang, blir også måten vi konsumerer informasjon og innhold på stadig mer kompleks og fragmentert.  2024 har vært et avgjørende år for forståelsen av hvordan medier påvirker oss, ikke bare som forbrukere, men også som samfunn. For markedsførere som vil forstå hvor de skal legge innsatsen – og hvordan de best når sine målgrupper – er innsikt i medievaner avgjørende.  Her deler vi litt innsikt i dagens mediebruk, kanaleffektivitet, demografi, og nye trender.

Det norske medielandskapet: En digital hverdag for de fleste

De siste tiårene har tradisjonelle medier som papiraviser, radio og lineær-TV opplevd en gradvis nedgang. I dag konsumerer nordmenn mesteparten av sitt innhold digitalt. Ifølge Norsk mediebarometer 2023, leser bare rundt 11 % av nordmenn papiraviser daglig, og andelen synker jevnt. Selv blant de over 65 år, en gruppe som tidligere har vært trofast mot papiraviser, har vanene endret seg drastisk. Mer enn 85 % av de eldre bruker nå internett daglig, og mange strømmer både video og lyd på digitale plattformer. Dette understreker hvordan internett har blitt en sentral del av mediehverdagen, uansett alder.

Bruken av lineær-TV har også endret seg dramatisk. Stadig flere foretrekker strømmetjenester som Netflix, NRK TV, HBO Max, og YouTube, hvor innhold er tilgjengelig på etterspørsel. Selv om eldre generasjoner fortsatt ser lineær-TV, viser nyere statistikk at 65 % av alle seertimer i Norge i 2023 var via strømmetjenester. Dette er en økning fra tidligere år og indikerer at markedsførere må tenke nytt rundt videoinnhold for å tilpasse seg et on-demand publikum.

Sosiale medier: En uunnværlig kanal for både unge og voksne

Sosiale medier har de siste årene etablert seg som noen av de viktigste kanalene for både personlig og profesjonell kommunikasjon. I Norge er bruken av sosiale medier høy, og hver plattform har en unik rolle i forbrukernes mediehverdag:

• Facebook har fortsatt en sterk tilstedeværelse, spesielt blant aldersgruppen 30-50 år. Plattformen har lenge vært en hovedkanal for både private og bedrifter, og selv om unge har gått over til mer visuelle medier, er Facebook fortsatt viktig for samfunnsdiskusjoner og deling av nyheter.

• Instagram, derimot, har blitt dominerende blant yngre voksne. Plattformen brukes flittig til både bildedeling og korte videoer, og «Stories»-funksjonen er særlig populær. I løpet av det siste året har også Reels blitt en stadig viktigere funksjon. Bruken av Reels – korte, underholdende videoklipp – har blitt en effektiv måte å nå unge brukere på en enkel og engasjerende måte.

• TikTok har på rekordtid tatt over en stor andel av mediebruk blant tenåringer og unge voksne (16-29 år). Plattformen fungerer nesten utelukkende med korte videoklipp, og formatet engasjerer brukerne dypt. TikToks algoritme er kraftfull og kan gi virale utbrudd for de riktige kampanjene, men krever et genuint, autentisk uttrykk som ofte er i strid med tradisjonell markedsføring.

• LinkedIn er spesielt relevant for B2B-markedsføring og anses som den viktigste profesjonelle kanalen for både arbeidssøkende og bedrifter. Blant norske brukere er plattformen mest populær blant dem i alderen 30-55 år, hvor mange jobber i mellomstore til store bedrifter. For markedsførere representerer LinkedIn en gullgruve for bransjespesifikk informasjon og et forum for faglige diskusjoner, noe som gjør den ideell for langsiktig relasjonsbygging og innholdsmarkedsføring.

Internett og søkemotorer: En konstant kilde til informasjon

Internettbruk i Norge har nærmest blitt allestedsnærværende, og søkemotorer som Google er inngangsporten til informasjon for de aller fleste. Særlig Google har stor betydning for hvordan bedrifter blir oppdaget, og i 2023 rapporterte hele 93 % av internettbrukere at de bruker søkemotorer regelmessig for å finne informasjon. Dette inkluderer alt fra produktundersøkelser til nyhetskonsum, og det forventes at søk vil være en sentral del av informasjonsinnhenting også fremover.

Selv om bruken av Google som søkemotor dominerer globalt, ser vi også en gradvis fremvekst av alternative plattformer og tilnærminger, inkludert AI-drevne søk og stemmesøk. Spesielt blant yngre brukere har vi sett en liten økning i søk via stemmeaktiverte enheter, som smarthøyttalere.  De yngre bruker også de sosiale mediene til søk etter informasjon.  Dette innebærer at søkemotoroptimalisering (SEO) må tilpasse seg nye format og spørsmål – noe som også gjelder nye tjenester og formater som ChatGPT og lignende AI-verktøy, som mange benytter som et supplement til tradisjonelle søk.

Nettaviser og fora: En levende men fragmentert arena

Nettaviser har en solid posisjon i det norske medielandskapet, spesielt for nyhetskonsum. Store aktører som VG, Aftenposten og NRK dominerer når det gjelder nyhetsdekning. I Norge viser statistikken at 70 % av befolkningen konsumerer nyheter digitalt daglig, og bruken av nettaviser har stabilisert seg på et høyt nivå.

Men også denne arenaen er i endring. Fremveksten av nisje-nettsteder og alternative nyhetsplattformer har gitt brukerne flere valgmuligheter, og noen søker seg nå til spesifikke fora og diskusjonsgrupper for dyptgående innsikt og meningsutveksling. Forum som Reddit og spesialiserte grupper på Facebook eller Discord har skapt nye plattformer for nyhetsdiskusjon og samhandling. Dette representerer en ny utfordring for tradisjonelle medier, som må tilpasse innholdet sitt for å engasjere et publikum som leter etter dybde og autentisitet.

Nyheter og trender fremover: Hva markedsførere må følge med på

I et stadig mer komplekst landskap med endrede medievaner, er det visse trender som skiller seg ut:

1. Personalisering og datadrevet innhold: Konsumenter forventer i stadig større grad skreddersydd innhold. For markedsførere betyr dette at datainnsamling og analyse må integreres i kommunikasjonsstrategien, slik at budskapet kan tilpasses individuelt. Samtidig vil personvernutfordringer kreve at man balanserer dette med transparens og etisk databruk.

2. Multikanal tilnærming: Med en fragmentert mediebruk må markedsførere nå ut på flere kanaler for å dekke ulike demografier. Det holder ikke lenger å kun være på én plattform – for å sikre bredde må innhold tilpasses og optimaliseres for både sosiale medier, nettaviser, søkemotorer og videoformater.

3. Videobasert kommunikasjon: Video er fortsatt en av de mest engasjerende medieformene, og plattformer som TikTok og Instagram Reels har gjort korte videoer til en favoritt blant yngre brukere. Markedsførere bør satse på autentiske, uformelle videoer som appellerer til seernes følelser og nysgjerrighet, og spesielt for organisk spredning er kvaliteten på innholdet avgjørende.

4. Stemmesøk og AI-verktøy: Med økende bruk av stemmesøk og kunstig intelligens i informasjonssøk, kan markedsførere tilpasse seg ved å optimalisere nettsider for stemmesøk og undersøke muligheter for samarbeid med AI-plattformer. Dette vil kunne bidra til at innholdet når frem på nye måter, tilpasset brukerens teknologipreferanser.